Historie

Historien om et unikt fjellhotell

Skjerdingen er et unikt og tradisjonsrikt hyggehotell på Ringebufjellet med den gode tone og matopplevelse, det perfekte utendørstilbud for familien på  dagtid og en velkjent sosial stemning om aftenen. Hotellet ble åpnet første gang i 1948, og har siden vært drevet av engasjerte eiere som gradvis har bygget det ut til dagens standard.

Skjerdingen høyfjellshotell har alle aktiviteter i kort gangavstand rett utenfor døren inkludert – slalombakke, barneaktiviteter og skibar. Glem bilkjøring og lange køer i skitrekket! Her foregår alt rolig og behagelig på samme plass slik at foreldrene også kan slappe av i solveggen mens barna fryder seg i bakken.

Det er derfor Skjerdingen ikke bare er et utpreget barnevennlig hotell, men også omtales av stamgjestene som: «Det foreldre-vennlige hotellet».

For dem som vil avgårde på langrenn har Skjerdingen førsteklasses løyper på til sammen 100 kilometer i skog og høyfjell. Løypene er noen av landets beste, og visste du at OL-troppen lå i treningsleir her gjennom hele 60-, 70- og 80-tallet på grunn av dette?

Om sommeren er de samme løypene lagt opp som naturstier sammen med Norsk Institutt for Skogforskning ved tidligere Landbrukshøgskolen i Ås,  som har hatt nasjonale forskningsprosjekter i området helt siden 1920-tallet. Løyper som både viser unik høyfjellsnatur og som også gir naturfaglig opplæring underveis. Rett ved hotellet ligger også en åpen seter som hele sommerhalvåret gir barna innblikk i det levende seterlivet fra gamle dager med frittgående dyr samt salg av lokale produkter og ridemuligheter.

Derfor har Skjerdingen siden 1948 har blitt kalt:

Et hyggehotell for hele familien!

Se hele historien under bildene.

2 1 3

KORT OM DE FORSKJELLIGE EIERE GJENNOM ÅRENE OG LITT MER DETALJERT OM HVORLEDES SKJERDINGEN BLE ET ”HYGGEHOTELL”.

GEDDE-DAHL – 1948 – 1979

Hotellet –Skjæringfjell Høyfjellshotell (som det het frem til 1979) – ble grunnlagt av legendarisk Knut Gedde-Dahl. Han drev fra 1945 temporært med utleie av rom på familiens Brenna-sæter samt med innleide rom på nabosetre i nærområdet under påske-, vinterferie- og sommersesongen fra 1945 til 1948. Etter suksess med dette, som en dyktig vert og reiselivsmann, klarte han kunststykket å finansiere et – på den tiden – relativt omfattende hotellbygg. Grunnstenen til hovedbygget ble lagt i juni 1948 av seternabo og nåværende deltaker blant hovedaksjonærene på Skjerdingen, fru Idun Westby fra Storstusætra på Nedrevollen. Bygget ble offisielt åpnet sommeren 1949.

Driften skjøt fart gjennom de gode år for høyfjellshotell-drift etter krigen, og i 1964/1965 klarte Gedde-Dahl å reise hele 2.8 mill. ved hjelp av egenkapital og DU-midler og igangsatte byggingen av den ”moderne” hotellblokken med 36 rom og svømmebasseng samt endatil to luksus-suiter med noe så eksotisk som fransk bidet(!) – spesielt med tanke på ”Celebre gjæster fra utlandet”…

Denne hotell-avdelingen var meget nødvendig for videre ekspasjon av hotellet. Bygget er praktisk og rasjonelt selv om det neppe kan omtales som direkte arkitektonisk vakkert. Dette er forøvrig noe vi nye eiere på sikt vil forsøke å rette opp ved visse inngrep.

Gedde-Dahl utviklet så hotellet videre med skitrekk, flere tilknyttede hytter og familie-boliger osv. gjennom resten av 60- og 70-tallet. En meget krevende utvikling tatt i betraktning datidens finansielle marked. Han og fruen drev hotellet med førsteklasse stil og atmosfære frem til de solgte livsverket til skipsreder Henriksen i 1979. Uten Knut Gedde-Dahl og hans hardt arbeidende familie hadde det aldri vært noe hotell på Skjerdingfjell i dag. Dette er gründeren av Skjerdingen med stor G, og sett i et finansierings-historisk perspektiv er denne oppbyggingen av Skjerdingen uvanlig imponerende.

Les mer om Gründeren av hotellet – Knut Gedde-Dahl med familie her!

SKIPSREDER HENRIKSEN, 1979 – 1988

Skipsreder Henriksen overtok hotellet for å ha et høyfjellshotell i tilknytning til sine andre mer urbane hoteller i Oslo og Rotterdam. Man kan – mildt sagt – si at Henriksen (som hadde solgt all sin shipping-tonnasje på et særdeles gunstig tidspunkt) var meget bemidlet og raus. Nå begynte en storstilt oppgradering og utvikling av Skjerdingfjell høyfjellshotell. Navnet ble skiftet til det mere tidsriktige ”Skjerdingen” med den kjente hekse-logo vi i dag atter benytter – en logo man forøvrig kunne se som et stort neon-skilt ved Karl Johan i Oslo på en av hans bygårder på 80-tallet. Han bygget på den nye spisesalen og nattklubben til hotellet og en rekke nye utleiehytter samt en del nye tømmerbygg som stall, stabbur, garasjer i tillegg til nytt og skitrekk av høy kvalitet (1200 meter Doppelmayer). I tillegg men ikke minst et meget avansert kloakksystem med renseanlegg som var helt nødvendig for videre drift. Henriksen var også entusiastisk antikvitetssamler, og hotellet ble tilført en rekke vakre antikviteter og malerier. Totalt investerte skipsreder Henriksen betydelige 30 millioner kroner i Skjerdingen-anlegget gjennom 80-årene!

Henriksen hadde for øvrig mange interessante kontakter i inn- og utland gjennom sitt gamle nettverk, og gjennom de påfølgende år hadde hotellet meget eksklusive gjester og samlinger – de aller fleste unngikk offentlig presse og oppmerksomhet. Skjerdingen var nå blitt et fristed for mange celebriteter og 80-årene innebar en stor utvikling for området. Selv om dette utad foregikk meget diskret ble Skjerdingens omdømme betydelig styrket på nasjonalt nivå. Dessverre måtte skipsreder Henriksen akutt og helt overraskende avikle all hotelldrift etter finanskrakket i 1988, og det var med sorg vi så ham forlate Skjerdingfjell for godt sommeren 1988.

FAMILIEN JOHANSEN – TRADISJONEN UTVIKLES! 1988 – 2001

Hotelldirektør John Johansen i kjent positur.

Hotelldirektør John Johansen i kjent positur.

Heldigvis kom nye eiere raskt på banen, og den hotellfaglig dyktige familien Johansen fra Gjøvik overtok hotellet sommeren 1988. Dette var en meget hyggelig og sammensveiset familie som kunne utfylle nær sagt alle funksjoner selv. Gjennom 80-årene ble nok Skjerdingen drevet med skjulte subsidier fra Henriksen-systemet, og hotellet var sannsynligvis høyt overbemannet sett i ettertid.  Nå åpnet familien Johansen for en ny type effektivisert og lønnsom hotelldrift. De var meget flinke på markedsføring i utlandet og klarte faktisk det kunststykke nesten å fylle hotellet hele året og straks drive med overskudd! Etter noen år anskaffet familien Johansen et tilsvarende hotell på Bjorli, og dette ble ledet av sønnen Johnny Johansen mens senior John Johansen ledet Skjerdingen videre med myndig hånd. Gjennom god drift og synergi med Bjorli klarte Johansen-familien – gjennom vanlig drift – å bygge på hotellets nye og flotte resepsjonsavdeling i 1996. Dette var et helt nødvendig påbygg for å få hotellet komplett og noe Skipsreder Henriksen aldri rakk å fullføre.  Under Johansens periode utviklet hotellet seg svært positivt videre med den gode atmosfæren intakt, og stadig flere stamgjester innledet et langvarig og hyggelig kundeforhold. Mot slutten av 90- tallet var det så mange stamgjester på hotellet at begrepet ”Skjerdingen hyggehotell” oppstod blant gjestene, når de storkoste seg i solveggen på after-skiing. I familiens siste driftsår 2000 klarte de å tangere hele 20.000 gjestedøgn(!). En rekord som er ganske spektakulær og nærmest unik for et såvidt lite høyfjells-hotell.  Men grunnet skilsmisse og et godt tilbud valgte familien beklageligvis å selge hotellet i 2001 og en svært hyggelig epoke tok igjen brått slutt.

DEN AMBIVALENTE PERIODEN 2001 – 2010

Den videre tanken var i utgangspunktet god og hotellet ble solgt til en gruppering som var venner og delvis stamgjester. Etter å ha kjøpt hotellet var deres ide å selge andeler i hvert rom etter den sydlandske time-share-modellen, og den kjente eiendomsmegleren Miguel Sørholt var tilrettelegger av salgsprospektet og trodde på konseptet. Like fullt gikk salget av andeler så dårlig at prosjektet raskt ble skrinlagt og man gikk tilbake til vanlig hotelldrift. Under denne perioden drev John Johansen fortsatt hotellet for de nye eierne og ”hyggehotellet” var fortsatt intakt med godt belegg, normal drift og alle stamgjestene intakte. Imidlertid oppstod det uoverensstemmelser med eierne om hotellets drift, og Johansen trakk seg totalt ut høsten 2001. Dermed måtte det leies inn eksterne drivere. Det gikk ikke så bra, og antall stamgjester gjennom flere tiår uteble i løpet av en eneste vintersesong og omsetningen falt dramatisk gjennom våren 2002. Eierne forsøkte da å anlegge et asylmottak på hotellet høsten 2002 – og som motstand mot dette oppstod spontant foreningen ”Skjerdingens Venner”.  Ledet av nabo Tov Westby og tidligere eier John og Johnny Johansen ble ”Skjerdingens Venner” raskt en gruppe bestående av hyttenaboer og stamgjester som faktisk klarte å stoppe asylmottaket i ”tolvte time” før jul i 2002.  Samtidig gikk eier- og driftsselskapet for hotellet konkurs. ”Skjerdingens venner” bestemte seg da for å kjøpe hotellet for å hindre flere slike episoder i fremtiden. Etter mye frem og tilbake glapp imidlertid kjøpet for gruppen. De som istedet ble nye eiere ønsket å stykke opp hotellet for salg – noe som også ble gjennomført – men heldigvis bare delvis. Under disse eierne prøvde mange forskjellige drivere å gjøre sitt beste for å holde hotellet i gang, men pga. frafallet av stamkunder og faste reisebyråer i utlandet – som de forrige eiere hadde avviklet – fikk alle nye drivere dessverre problemer med driften. Til tross for stor innsats fra mange underveis gikk selve eierselskapet konkurs i 2008 og ”Skjerdingens Venner” måtte atter samles for å forsøke å redde hotellet fra å bli asylmottak – noe som igjen var svært aktuelt høsten 2009.  Etter et års juridisk kluss mellom banken og daværende drivere, noe som stjal enda ett ekstra år og mye energi – kunne så ”Skjerdingens venner” endelig kjøpe, overta og sikre hotellet fortsatt drift den  4 juni i 2010.

Hele 9 års kamp om hotellet ble omsider kronet med seier – og en fryktelig stressende og usikker tid var endelig avsluttet for oss naboer som elsker hotellet og området.

SKJERDINGENS VENNER – HYGGEHOTELLET!

Sommeren 2010 ble hotellet overtatt av ”Skjerdingens venner” – dvs. hytte- og sæternaboer, entusiastiske og trofaste stamgjester samt tidligere ansatte fra “den gode Johansen-perioden”. Kort og godt de som virkelig føler tilhørighet på Skjerdingen.

Gjennom første driftsår er hotellet restaurert til gammel standard samtidig som romkapasiteten er økt til hele 43 rom – en kapasitet større en noensinne tidligere. Man har også fått mange stamgjester tilbake etter 10 års frafall, og fremtidsutsiktene for Skjerdingen ser bra ut. I 2012 ble alle hotellets rom samt nattklubb og resepsjon oppgradert med nye møbler og interiør.

Skjerdingen er et hotell i særklasse – drevet og eiet av en entusiastisk gruppe som elsker Skjerdingfjell og det unike hygge-miljøet der oppe i Norges flotteste fjellheim.

Velkommen til oss!


Skjerdingenhistorien
Se mer om boken her på Skotte Forlag AS. Her kan den også kjøpes – både i elektronisk utgave og i  papirutgave.

www.skotte.no

«Fjols til fjells»

Den gode stilen, humoren og tonen fra «Hurumhei Høyfjellshotell» i filmen «Fjolls til Fjells» er ikke ulik den vi forsøker å bevare på Skjerdingen hyggehotell i dag!

Skjerdingen Hyggehotell fra resepsjonen nå i dag.

Skjerdingen Hyggehotell fra resepsjonen nå i dag.

Inspirasjonen er altså hentet fra filmen «Fjols til Fjells», Carlmar Film 1957 med Leif Juster, Unni Bernhoft, Frank Robert og ikke minst Willie Hol – deriblant Liv Ullmanns debutscene innen film i første scene. Scenene utendørs er alle tatt opp ved Gålå Høyfjellshotell – 4 mil unna Skjerdingfjell – og illusorisk ble også alle scener fra resepsjonsavdelingen tatt opp i den datidens nye resepsjon på Gålå – som ble tegnet nærmest identisk med Skjerdingens resepsjon av samme arkitekt samme år!

Men i praksis er nok resepsjons-scenene egentlig tatt opp i Norsk Films Studio på Jahr i Oslo med en fri kopi av resepsjonen på Gålå gjort av Norsk Films arkitekt Zaitzow og dermed faktisk også av resepsjonen på Skjerdingen!

Således er interiør, språksjargong og ikke minst stemningen meget relevant for det konseptet vi ønsker å videreføre ved «Skjerdingen Hyggehotell» i dag – en udødelig festlig stil, tone og humor vi eiere av hotellet elsker og vil videreføre for våre kjære gjester – langt utover i 2010-tallet!

Skjerdingens søsterhotell fra resepsjonen i 1957

Skjerdingens søsterhotell fra resepsjonen i 1957

Vi ønsker derfor velkommen tilbake til «Hurumhei-atmosfæren» – og et fornøyelig og underholdende opphold med Norges flotteste fjellnatur i omgivelsene. Her kan De møte mange fargerike personligheter – ja nær sagt hele personregisteret fra filmen – i levende live nå i 2017!

Eiere og stamgjester består nemlig av en festlig blanding av Hotellfolk, Investorer, Kunstnere, IT-folk, Håndverkere, Bønder og Advokater – alle med humor, skapertrang og kreativitet til felles.

På Skjerdingfjell Hyggehotell er det faktisk litt «In å være Ut» – dette er stedet for oss som ikke lenger har behov for å imponere materielt blant strebere og moteriktige oppkomlinger i heisen på Hemsedal eller Hafjell, men snarere tvert imot har nådd opp til «Maslows behov for selvrealisering» og derfor rett og slett bare vil ha det hyggelig i en svært kreativ og uformell atmosfære når vi er på ferie – alltid med god service innen rekkevidde. Skjerdingen Hyggehotell er kjent for de mange kreative samlinger og spontane idédugnader blant stamgjestene – flere med store resultater (les mere om noen av disse resultatene her) – som på helt lokal dialekt her oppe er omtalt som å «Sitje å Bubble». Hotellet har derfor nå omsider fått eget «Bubblotek» – et eget stort rom i nattklubben hvor de hyggelige og kreative kan «Bubble» i fred og ro for dansemusikken med dertil god og idéfremmende servering ut i de skapende nattetimer…

Se Skjerdingen Hyggehotell sin fundamentalfilm og «konseptmanual» – Nasjonalskatten «Fjols til Fjells» – her i en digitalisert og oppdatert fullversjon. God fornøyelse med filmen og kom deretter selv hitopp og opplev tidsmaskinen tilbake til stemningen man nettopp forventer på et velbevart, opprustet og levende sted fra glansperioden innen Norsk Høyfjellshotell historie!

 

Comments are closed